Hvor starter vi?
BLT metoden er en enkel og gjennomførbart verktøy for Behov - Løsning - Test i vårt innovasjonsarbeid. Under hver fane finner du hjelpemidler for å sikre en god prosess i utviklingsarbeidet i Øvre Eiker.
-
1
Systemkart
Hvilke aktører er berørt?
-
2
Gjestebud
Hvordan engasjere for å få innsikt?
-
3
Intervju
Hvordan forstå brukeropplevelse?
-
4
Verksted
Hvordan foredle innsikten du har fått?
-
5
The Whys
Hvordan identifisere problemet?
-
6
Problemet
Hvordan forstå problemet?
-
7
Aktørkart
Hvem er knyttet til problemet?
-
8
Bevisstgjøring
Hvordan forstå de berørte?
Hvordan forstå behovet?
De første stegene i innovasjonsprosessen. Når man undersøker behovet er det viktig med involvering fra innbyggere eller brukere, næringsaktører, sivilsamfunnet eller offentlig sektor selv. Løsningene man først så er ikke nødvendigvis de som best løser problemet. Her kan du laste ned veiledninger i Powerpoint for å avdekke de virkelige behovet, de involverte parter, samt identifiser de viktigste utfordringene. Du kan benytte deg av alle stegene, men i mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å velge de som svarer best på dine behov for avklaring.
Du kan også ta en kort idesjekk ved å trykke på knappen under
Systemkart
Systemtenkning bygger på en forståelse av at organisasjoner, tjenester, bedrifter og mennesker alle befinner seg i et komplekst samfunn. For å forstå hvordan et problem og eventuelle løsninger påvirkes av de ulike delene i økosystemet kan man bruke ulike verktøy for å tegne opp og tydeliggjøre koblingene mellom de ulike bestanddelene i økosystemet. Slike verktøy kalles «systemkart». Ved å tegne opp økosystemet på denne måten blir det også tydeligere hvordan en tenkt løsning virker inn på en helhet, heller enn en isolert organisasjon eller bruker.
Gjestebud
Gjestebud er et verktøy som engasjerer mennesker i lokalsamfunnet til å innhente innsikt om en gitt problemstilling eller tema. Gjennom gjestebud kan man engasjere deler av befolkningen som ellers ikke gir innspill i kommunale prosesser. Metoden kan brukes både i planarbeid og i tjenesteutvikling, og er brukt inn mot ulike interessentgrupper. Riktig organisert bruker man lite ressurser, men kan få nye og svært nyttige tilbakemeldinger.
Intervju
Å gjennomføre intervjuer er ofte den enkleste og beste måten å få ny innsikt i hvordan mennesker opplever en tjeneste eller problemstilling. Det er et godt verktøy for å skaffe seg den første kvalitative innsikten i det som er hovedtemaene, utfordringene, eller mulighetsrommene.
Behovsverksted
Innsiktsverksted er et godt verktøy for å skaffe seg kvalitativ innsikt i en eller flere målgruppers perspektiv og erfaring. Et innsiktsverksted fasiliterer dybdediskusjoner på en målrettet og systematisk måte. De valgte temaene kan være basert på innsikt fra f.eks intervjuer, spørreundersøkelser eller hypoteser man har.
The Five Whys
For å være sikre på at vi jobber med å løse de riktige utfordringene, og at vi virkelig forstår de underliggende problemene bruker vi verktøyet «5 Whys». Her er målet å identifisere rot-årsakene til problemene som kommer opp i innsiktsarbeidet.
Problemkonstruksjon
Denne øvelsen hjelper deg å stille de rette spørsmålene for å forstå utfordringen/området, de underliggende temaene og årsakene som vil hjelpe deg å løse det riktige problemet. Øvelsen kan gjøres individuelt eller i gruppe, og kan brukes i flere faser av innsiktsarbeidet. Tenk bred involvering av mange aktører i denne prosessen!
Aktørkart
Et aktørkart er en annen tilnærming til et systemkart – hvor man fokuserer på de ulike aktørene som er knyttet til problemstillingen. Aktørkart er et verktøy for å tegne opp de ulike delene i og utenfor en organisasjon som påvirker en problemstilling eller leveringen av en spesifikk tjeneste eller vare. Det kan sees i sammenheng med et større systemkart, eller en mindre brukerreise. Det er viktig å få en forståelse for koblinger mellom aktørene i prosjektet og hvilke aktører utenfor prosjektgruppen man er avhengig.
Bevisstgjøring og refleksjon
Refleksjonselementet er gjennomgående i den samskapende innovasjonsprosessen.
Målet er å skape et rom for deg og de du jobber sammen med, hvor dere kan legge merke til og reflektere over hvordan deres handlinger, følelser, antakelser og innsikt påvirker forståelsen av menneskene og konteksten dere utforsker i arbeidet.
-
1
Intro løsningsverksted
Først systematisere og visualisere innsikten hittil i prosjektet
-
2
Formuler utfordringen
Formuler «Hvordan kan vi ..?» spørsmål basert på innsikten dere har så langt
-
3
Forklar utfordringen
Du samler en gruppe på 6 til 10 personer på f.eks. et Teams-møte og forklarer utfordringen.
-
4
Bearbeide og finne idèene
Bearbeider din idé gjennom 4 runder Round Robin
-
5
Begrens omfang av idèen
Velg 2-3 begrensninger som dytter dere ut av komfortsonen og vant tankegang
-
6
Velg ut idè
ideen må fremstå selvforklarende og lett å presentere
-
7
Videreutvikle idèen
Score idèene og still spørsmål om den...
-
8
Presenter idèen
Prioriter og presenter idèen
Løsning
Før man begynner med ideutvikling er det en fordel å systematisere innsikten hittil i prosjektet. Det finnes mange ulike metoder for ideutvikling – vi viser en enkel prosess som er god å bruke i arbeidsmøter. Tenk samskaping!
Du kan også ta en kort idesjekk ved å trykke på knappen under
Løsningsverksted
Før man begynner med ideutvikling er det en fordel å systematisere og visualisere innsikten hittil i prosjektet. Innsikt fra intervjuer og verksteder er gode utgangspunkt, suppler med aktørkart og annen relevant innsikt. Tenk på hvordan dette kan presenteres for deltakerne før verkstedet og underveis.
Steg 1 - Hvordan kan vi...
Formuler «Hvordan kan vi ..?» spørsmål basert på innsikten dere har så langt. Fokuser på behov og ønsker i tillegg til identifiserte utfordringer.
Steg 2 - Ideutvikling på Teams
Du samler en gruppe på 6 til 10 personer på et Zoom-møte og forklarer utfordringen. Vi trenger gode ideer for å takle dette problemet. Du formulerer bredt hvordan en god løsning ville se ut og uttrykker utfordringen i form av et utfall ‘Hvordan kunne vi ……?’
Steg 3 - Round Robin
I Round Robin bearbeider man en idé gjennom 4 runder. Først velger man en HMW-setning, eller et problem man ønsker å brainstorme rundt. for eksempel: Hvordan kan vi gjøre det enklere og mer engasjerende for unge å engasjere seg i bærekraftsutfordringer i lokalmiljøet?
Steg 4 - Hjernetømming
I denne runden skaper vi begrensninger/rammer for mulige løsninger. Velg 2-3 begrensninger som dytter dere ut av komfortsonen og vant tankegang, og formuler gjerne dine egne begrensninger.
Steg 5 - Thirty Five
Velg 1 idé som du presenterer på et ark (brett A4 i to) – ideen må fremstå selvforklarende og være mulig å forstå på 10-15 sekunder*
Steg 6 - Videreutvikling
Videreutvikle hver av de 4-5 ideene gruppen har gitt høyest poengsum. Hvordan kan ideen…
- Bli enda mer nyskapende?
- Skape mer verdi?
- Bli mer gjennomførbar?
- Ta i bruk ny teknologi?
- Inspirere andre?
Steg 7 - Presentasjon
Målet her er enten å få presentert mange ideer overordnet eller feks 1 ide grundig. Kan gjøres ved å bruke tips fra «testing og prototyping». Om mange eksterne aktører er presentasjon viktig å prioritere. Om internt arbeidsmøte, reduser tid brukt på presentasjon)
-
1
Utform en Konseptskisse
Lage en enkel konseptskisse med den grunnleggende ideen bak løsningen
-
2
Skap en prototype
Prototyping gjør i større grad at du kan se hvordan aktører i forhold til løsning
-
3
Lag Feedback
Hjelper deg å holde oversikt på nyttige tilbakemeldinger, og peke ut retning for videre
-
4
Teste antakelser
Målet er å redusere usikkerhet i prosjektet ved å teste konkrete hypoteser
-
5
Lag hypoteseskjema
Før de kritiske hypotesene inn i et skjema
-
6
Skape verdi
Hvem, hva og hvordan måle verdien av arbeidet
-
7
Evaluer underveis
Bruk denne evalueringen for å evaluere innovasjonsprosessen
-
8
Kontinuerlig forbedring
Arbeid så strømlinjeformet som mulig
Test
En innovasjonsprosess kan hoppe fram og tilbake mellom ulike faser. Denne verktøykassa vil vi først og fremst gi deg noen tips og triks om hvordan du kan teste og lage prototyper av din idè. Unngå å komplisere ting i denne fasen. Tenk på hvordan du kan få mye innsikt og tilbakemeldinger ved lav ressursbruk.
Du kan også ta en kort idesjekk ved å trykke på knappen under
Konseptskisse
Etter en idéutviklingsfase sitter dere nå med en eller flere løsninger dere tror svarer til et behov hos flere interessentgrupper. Å lage en enkel konseptskisse gjør det lettere for deg å kommunisere den grunnleggende ideen bak løsningen, og lage en plan for neste steg i prosjektet.
Prototyping
Prototyping kan gjøres veldig enkelt og veldig stort. Jo mer du veit om ideen og jo nærmere du er til å ta et valg på om det skal investeres store ressurser i ideen, jo viktigere er det at du brukar tid på prototyping. Det som er spennende med prototyping er at en i større grad kan se hvordan brukere og andre aktører forholder seg til løsninga. Gjennom enkel eksperimentering er det vanskeligere å virkelig komme i dybden på hvordan løsningen vil fungere.
Feedback guide
Skjemaet hjelper deg å holde oversikt på nyttige tilbakemeldinger, og peke ut retning for videre utviklingsarbeid. Bruk skjemaet i intervjuer, i et arbeidsmøte eller verksted, eller alene – en øvelse som skaper rom for refleksjon.
Teste antakelser
Med prototyper kan vi teste elementer av løsningen i «virkeligheten». Ved å bygge en fysisk prototype og la potensielle brukere utforske denne, lage en ny nettside og observere hvordan brukere navigerer, kan vi undersøke om deler av løsningen faktisk svarer til problemet. Målet er å redusere usikkerhet i prosjektet ved å teste konkrete hypoteser.
Hypoteseskjema
Før de kritiske hypotesene inn i et skjema som gir dere oversikt gjennom prosessen. Bruk malen fra neste lysbilde, eller ta utgangspunkt i en eksisterende mal, eller lag en for prosjektet.
Dette er et nyttig verktøy for å holde oversikt gjennom prosessen. Inkluder gjerne eksperimenter i tillegg til tester, men noter tydelig formålet med øvelsen/prototypen.
Verdiskaping
- Hvilken hypotese/antakelse testes?
- Hva må du måle for å kunne få svar?
- Hvordan skal du måle? Har du tilgang til baseline-data?
En enkel evaluering
Bruk denne evalueringen for å evaluere et arbeidsmøte, eller for å evaluere en lengre innovasjonsprosess. Bruk 30 minutter til en time til å gå igjennom spørsmålene med teamet.
- Start med hva vi skal beholde: Hva gjør vi allerede som fungerer godt? Hvilke strategier, prosesser og vaner har vi tatt i bruk, og burde fortsette med?
- Hvilke problemer har vi støtt på den siste måneden? Hvilke strategier, prosesser og vaner har ikke fungert?
- Hva burde vi prøve? Hva er mulige løsninger til problemene vi har identifisert? Hvilke prosesser eller strategier burde vi vurdere å implementere= Hvordan kan vi jobbe bedre og mer effektivt?
Kontinuerlig forbedring (LEAN)
Lean betyr «slank» eller «strømlinjeformet». Lean søker å gjøre alle arbeidsplasser, systemer, systemer, prosesser og oppgaver i en virksomhet så strømlinjeformet som mulig, for å bruke ressursene man har på riktig måte. Birgith Solberg i Utviklingsteamet hjelper deg gjerne med å benytte Lean i ditt forbedringsarbeid. Hun har laget en veiledning du kan laste ned her.
