Gjestebud som medvirkningsmetode har blitt utprøvd i reguleringsplanen for Vestfossen og i kommuneplanprosessen. Bernt-Egil Tafjord, arealplanlegger, har vært med på gjennomføringen. – Selv om formen er uformell, er det i høyeste grad en metode basert på bevisste valg, sier Bernt-Egil. – Det er et poeng med metoden at ingen fra kommunen skal delta, verken fra administrativt eller politisk nivå. Tilbakemeldingene viser at det ble satt stor pris på å kunne diskutere temaer uten ordstyrer eller «sensor». Bernt-Egil gir oss en innføring i og refleksjoner rundt metoden:

Å faktisk få mulighet til å si sin mening

Planprosesser får ofte et formelt preg. Den involverer varsler, annonser, brev til berørte grunneiere, grendeutvalg og foreninger, i tillegg til en rekke offentlige instanser. Det gjøres utredninger, ofte om viktige temaer, som fare og risiko. Til slutt legges planen ut til offentlig ettersyn og vedtas i kommunestyret. Eierne enten er eller blir bevisste på sine rettigheter og krav og fremsetter disse skriftlig, og det gjør kanskje noen naboer også. Man utfører noe som er lovpålagt og fastsetter rammer for muligheter, rettigheter og plikter. Og det er viktig. Alle får mulighet til å si sin mening, men om de faktisk sier sin mening det bryr loven seg lite om.

Hvor godt egnet er denne prosessen når man skal få frem noe som ikke er lovbestemt, som når målet med planen er å prøve å få til noe som bra for alle, unge som voksne, leiere eller eier, mennesker i alle livsfaser og situasjoner?  Eller når det er viktig å vite noe om følelsene for et sted og ønsker om Det gode liv, akkurat der? Fra et metodisk perspektiv: antagelig ikke noe særlig.

Ulempene med tradisjonell medvirkning

Bilde fra folkemøte i Trondheim i 1929. Bildet er tatt av Schrøder, og eies av Trondheim byarkiv. Link til mer informasjon om bildet.

Folkemøter har vært en måte å bøte på dette – åpne møter for alle interesserte, der kommunens folk eller utbygger med konsulenter innleder med faglig gjennomgang av temaer som arrangøren, kommunen, har valgt. Hvor mange som er interesserte varierer. Generelt deltar flere på omfattende og konsekvensrike planer, som ny europavei gjennom bygda, enn nye, mindre boligområder i eller utenfor sentrum.

Folkemøter har noe terskler for deltagelse, uavhengig om det er med eller uten innlagt gruppearbeid i mindre grupper. Det er åpent i den forstand at inngangsdøren er åpen for alle. Hvis tidspunktet passer. Det er to parter: Arrangør og publikumer, og til tross for å være den parten som ønsker innspill gjennom seansen er det arrangøren som har regien, helt ned til fargen på post-it-lappene. Noe likeverdig forhold er det altså ikke. Plasseringen på Arnsteins stige for medvirkning er innenfor trinnene «symbolsk medvirkning».

Det hefter flere ting med folkemøte som medvirkningsform. Man må for eksempel like å snakke i forsamlinger. Etter at ekspertene har sagt sitt blir det ofte mulighet til å komme med sine tanker og tilbakemeldinger over åpen mikrofon. Å ta ordet i en forsamling er en høy terskel for mange. Muligheten til å utale seg er for mange i realiteten ikke til stede.

Butikkene som korona-vennlig samlingspunkt

Bilde fra Storgata i Vestfossen. Link til mer informasjon om bildet.

«Ja, du skulle hørt hva folk snakker om i butikken min!» var det ei som sa da vi først undersøkte muligheten til å gjennomføre gjestebud i Vestfossen. Denne medvirkningsmetoden ble først brukt i Svelvik kommune i forbindelse med ny kommuneplan og har senere blitt utprøvd i flere kommuner, med gode resultater. Behovet for medvirkning i reguleringen for Vestfossen var blitt akutt i og med smitteverntiltakene, og hele planprosessen stod i fare for å stoppe opp. Gjestebud var en av de metodene vi hadde ønske om å prøve i ut planprosessen, men den var i utgangspunktet lagt opp til å arrangeres hjemme hos noen, en gjestebudvert. Med en ny pandemi av ukjent varighet og alvorlighetsgrad var det lite sannsynlig at vi kunne, eller burde, samle grupper med deltakere hjemme hos noen. Men butikkene i sentrum var fortsatt åpne, og hadde plass, rutiner og utstyr til å håndtere smittevern. Så hvorfor ikke benytte seg av disse arenaene, der folk allerede diskuterer smått og stort?

Vi spurte fire butikkeiere av koselige butikker i Vestfossen om de kunne tenke seg ta rollen som gjestebudvert og referent. Tre hadde anledning til å delta. Det ble gitt en kompensasjon på kr 5000,- til hver av vertene for kostnader til renhold, smittevern og noe mat og drikke til gjestene. Vertene fikk tilsendt en kort beskrivelse av hva oppdraget var og en frist for å levere referat. En liste med temaer og åpne spørsmål ble lagt ved som skulle leses opp for gjestene. Gjestebudverten måtte selv invitere sine gjester, men vi hadde et uttrykt ønske om deltakere som ikke allerede stiller på andre arenaer, som politikere eller ledelsen i idrettslaget. Vi ønsket oss yngre deltakere enn de som vanligvis kommer på folkemøter, der snittalderen ofte er høy, og gjerne de som ikke har anledning til å stille på folkemøter, som småbarnsforeldre.

Fordelene med å kunne diskutere uten ordstyrer

Avisutklipp fra resultatet av gjestebud i Vestfossen i Eikerbladet, les hele saken her.

Det er et poeng med metoden at ingen fra kommunen skal delta, verken fra administrativt eller politisk nivå. Akkurat dette fikk vi gode tilbakemeldinger på. Å kunne diskutere temaer uten ordstyrer eller «sensor» ble det satt stor pris på. Og referatene vi fikk tilbake var veldig klare og gav en god pekepinn på ønsket utvikling og utfordringer på stedet.  Så bra var det at vi også kunne bruke det til underlag for kommuneplanarbeidet på stedet og gjenbruke tilnærmingen som medvirkningsmetode i Skotselv. Et konsulentfirma som fikk benytte seg av resultatene og som tidligere har benyttet folkemøter som en del av analysemetoden, var så imponerte av hva som kom ut av det at de spurte om å kunne få bruke metoden i fremtidige oppdrag.

Alt i alt er erfaringen at dette er en god metode for å belyse litt større temaer, som hva man ønsker for et sted eller savner på et sted. Det spørs om den er like god til å belyse veldig spissede problemstillinger og klart avgrensede problemstillinger, men det var en nyttig erfaring og et grunnlag for metodisk refleksjon. Kanskje må vi stille noen kritiske spørsmål om hvem de tradisjonelle metodene, både gruppearbeid og folkemøter, egentlig er for?        

Bernt-Egil Tafjord, arealplanlegger i Øvre Eiker kommune

La oss ta en prat!

Ønsker du å forbedre noe? Har du en skikkelig god idé? Står du fast i en prosess? Vi hjelper deg veldig gjerne!   Du kan også registrere ditt forslag rett i idébanken ved å følge lenken. Trykk her!